Debatten om å sette karakterer på barneskoleelevene kommer og går. Nå er det en periode hvor denne debatten ikke er så stor, men det er vel ikke så altfor lenge til den kommer tilbake til fult igjen. Men hva vil det egentlig si å sette karakterer på barn? Hvorfor er dette en så stor debatt?

Både Høyre og FrP har programfestet at de ønsker å innføre tallkarakterer fra og med 5. trinnet på barneskolen. I mars 2009 søkte høyre-byrådet i Oslo om en prøveordning med tallkarakterer på 7. trinnet. Utdaningsdirektoratet avviste dette med en begrunnelse om at ”all forskning viser at det ikke er mangel på karakterer som er problemet”. Høyre-byrådet i Oslo prøvde dermed i mars 2011 å snikinnføre tallkarakterer, denne gangen gjennom ”veiledning, muntlige karakterer” på 7. trinnet. Forsøket ble avvist med samme begrunnelse som sist.

Det er ingen forskning som tilsier at innføring av karakterer på barneskolen gir økt læringslyst eller bedre mestringsfølelse. Det viser heller at dette kan dempe lærelysten og mestringsfølelsen. Det er skummelt å gi en barneskoleelev en karakter om de har gjort det dårlig på en prøve. Om en elev i 5.klasse først får et inntrykk av at de er dårlige i et fag, sitter det inntrykket gjerne igjen, og gir mindre lyst til å jobbe med faget. Vi må bruke læringsstøttende vurderinger istedenfor karakterer. Lærere må gi tilbakemeldinger som inneholder nyttig informasjon og positiv motivasjon. Disse tilbakemeldingene er ofte mest effektive om de er skriftlige. Dette fordi det både kan tas frem senere, og de mye oftere sier noe om sterke og svake sider.

Hvorfor skal vi da bruke lærerens tid på noe som ikke er dokumentert? Hvis lærerene skal begynne å sette karakterer på syvendeklassingene vil dette ta vesentlig mer med tid. Tid er penger, penger vi heller kunne brukt på noe med dokumentert effekt. Det er ikke for ingenting at Utdaningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Norsk Skolelederforbund og Elevorganisasjonen sier nei til å sette karakterer på elever på barneskolen. Det vil føre til motstand, støy og uro.

Formålet med tallkarakterer er først og fremst å rangere søkere til høyere utdanningsnivåer når det er flere søkere enn plasser. Dette behovet finnes ikke på barnetrinnet, da ungdomsskoleelevene kommer til skolen som ligger i deres skolekrets. Dermed vil tallkarakterer føre til mer konkurannse. Og vil vi at barna våres skal komme inn på ungdomsskoler pga deres karakterer? At de med lavere karakterer skal få dårligere grunnskoleutdanning? Er det dette vi ønsker å ha det i Norge?
Jeg ønsker i hvert fall IKKE det!

Kjersti Sidselrud
Skolepolitisk ansvarlig, AUF i Hedmark

I dag har jeg tatt en dusj. Jeg har drukket vann fra springen, og jeg har vasket opp. Jeg trenger ikke gå milevis for å finne vann som er rent nok til at jeg tør å ta sjansen på å drikke det, og jeg trenger ikke tenne bål for å varme vannet jeg har funnet. Jeg får vann ved å vri på krana i springen, og jeg har en varmtvannstank som holder vannet varmt for meg.

Ytringsfriheten, mener jeg, er en grunnleggende hjørnestein i et demokrati. Alle mennesker skal få lov til å si det de mener, og mene det de vil. Men med frihet følger ansvar, og vi har alle et ansvar for å sørge for at det vi sier ikke krenker andre mennesker.

For ikke lenge siden, ble det kjent at nettstedet Facebook har en slags begrenset ytringsfrihet. Det ble kjent at alle innlegg som skrives på nettstedet, som viser sympati for kurdernes situasjon, slettes av administratorene. I verste fall kan din konto bli sletta fra nettstedet, fordi du viser sympati overfor kurderne, eller hvis du legger ut bilder av kartet over gamle Kurdistan, eller det kurdiske flagget.

Dette er trist – dette er trist, fordi det viser at man på et sosialt media, ikke får muligheten til å bruke sin ytringsfrihet. Vi ser at mennesker som støtter terrorhandlingene 22.juli får lov til å skrive dette, men vi får ikke lov til å vise solidaritet overfor et folkeslag som krenkes og undertrykkes? Dette er problematisk. For dette viser at man på sosiale medier som Facebook, har en slags begrensa ytringsfrihet.

Om dette er basert på grunnleggerens politiske ståsted, er jeg usikker på, men vi skal være skeptiske. Og jeg er skeptisk, og forundra over, at vi i 2012 ikke får lov til å vise sympati og solidaritet over andre menneskers liv. At vi ikke får lov til å vise sympati overfor mennesker som lever i konstant undertrykkelse. Vi vet at mennesker som bærer de kurdiske fargene, eller som snakker kurdisk i blant annet Tyrkia, har blitt fengsla og drept på grunnlag av dette.

Dette er ikke greit, dette skal ikke være greit, og Norge må vise at tålegrensen vår er nådd. Vi må vise at vi tar avstand fra en slik behandling av våre medmennesker. Vi må vise at vi er sterkt i mot virkemidler som fengsling, drap og tortur av mennesker, på grunnlag av deres identitet og bakgrunn.

Når vi mener det er galt å drepe kurdere fordi de er kurdere – da skal vi få lov til å si det, også i sosiale medier.
Når vi mener det er galt å undertrykke kurderne, et helt folkeslag – da skal vi få lov til å si det.
Og når vi mener at alle mennesker skal ha krav på likebehandling og likestilling, ikke undertrykkelser – da skal vi få lov til å si det.

Og vi skal si det, vi må få lov til å se det – for det er nettopp dette ytringsfrihet handler om. Muligheten til å kunne si det vi mener, og mene det vi vil. Vi er alle barn av regnbuen – om du er kurder, tyrker, amerikaner eller svensk, har ikke noe å si. Ingen skal måtte leve i undertrykkelse uten av noen reiser seg for deg og viser deg solidaritet og sympati. Ingen skal leve i undertrykkelse, uten noen som er villige til å kjempe kampen for deg, sammen med deg, i solidaritet.

Elisabeth Dreyer Sidselrud
AUFer og fylkestingsrepresentant, Hedmark AP

I dagens samfunn blir kunskap og kompetanse stadig viktigere. Mangel på kunnskap og kompetanse kan komme til å skape nye klasseskiller i fremtida. Arbeiderpartiet, AUF og Arbeiderbegevelsen var forkjempere for det utdanningssamfunnet vi har i dag, et samfunn hvor det generelle utdanningsnivået er høyt, hvor alle kan få utdanning, tross hvor mye ell…er lite penger foreldrene har.

Men dette kunnskapssamfunnet vi har i dag, kan komme til å skape nye klasseskiller. AUF var allerede så tidlig som på 1960-tallet ute å uttrykket bekymring for den mulige faren for at kunnskapssamfunnet også kunne bli et nytt klassesammfunn. Vi ser i dag på problemene med frafall i den videregående skolen, og forstår at det fortsatt finnes grunnlag for bekymring.

Fellesskolen har gitt alle mulighet til skolegang, men på mange måter mangler vi å skape en skole som utjevner sosiale forskjeller. Selv om frafallet i den norske skolen de siste årene har gått ned, så er det fortsatt på langt under halvparten som fullfører utdanningen på enkelte yrkesfaglinjer.

Vi kan ikke fortsette å svikte yrkesfagelevene. Vi må lovfeste retten til lærlingsplass! Det er uholdbart at det er så mange som ikke får lærlingsplass. Det betyr rett å slett at vi lurer elever. Vi lovfester retten til videregående utdanning, men vi gir dem ikke det vi lover. Men det er mange som sår tvil om å lovfeste retten til lærlingsplass. Det er mange som mener dette ikke er mulig. Men husk bare dette: Før 1994 var det også umulig å innføre en generell rett til videregående opplæring. Den retten har vi i dag. Vi tenker på debatten i 94 når vi sier det ikke er umulig å lovfeste retten til lærlingsplasser. Men hva er det vi egentlig gjør ved å lovfeste retten til lærlingsplass? Jo! Vi fullfører da det vi startet på i 94. Vi gir alle elever, uansett om de velger studiespesialisering eller yrkesfag, rett til en fullverdig videregående opplæring.

Vi krever at retten til læreplass lovfestes, men samtidig vet vi også at det ikke er nok i seg selv, at det vil kunne ta tid og at det kreves konkrete tiltak nå med en gang. For akkurat nå er det mange yrkesfagselever rundt om i landet som vet at de ikke kommer til å få læreplass til høsten.

Det offentlige er altfor dårlig til å ta inn lærlinger. Derfor må vi pålegge det offentlige å bli bedre. Og det bør vi gjøre med en gang! samtidig må vi òg finner nye måter å stimulere til flere læreplasser i det private. Og dette er det vi som er best skikka til å gjøre. For i motsetningen til høyresida er vi verken redd for å opprette nye arbeidsplasser i det offentlige eller uvillige til og aktivt stimulere og stille krav overfor det private næringslivet.

Vi kan, vi vil og vi bør!

Kjersti Dreyer Sidselrud
Skolepolitisk ansvarlig, AUF i Hedmark

I dagens samfunn legger vi mye vekt på likestilling i arbeid. Det er viktig
at vi fokuserer å jobber for at både kvinner og menn skal blir inkludert på
lik linje i arbeidslivet uavhengig av faktorer som for eksempel religion,
etnisitet og seksuel orientering.
Vi har hatt mye fokus på dette gjennom tidene. Og at vi har nådd lagt
innen likestilling i arbeid er det ingen tvil om. Men det finnes faktorer
som viser at vi må fortsatt jobbe mer med dette.

Arbeiderpartiet vil jobbe for lik lønn, for arbeid av lik verdi. Men vi ser
at ulikhetene er der når det gjelder lønn og pensjon. Vi ser at det er flest menn i
lederstillinger, og det er de mannsdominerte yrkene som er best betalt.
Vi ser også at det er forskjellsbehandling mellom kvinner og menn når
det kommer til foreldrepermisjon, svangerskappermisjon og omsorg for egne barn
etter skilsmisse.
Jeg fortår at i noen tilfeller, der det er nødvendig, så er det forskjeller
mellom kjønnene. Men dette er ikke nødvendig, og det er
ikke riktig. Vi kan gjøre noe med det.
Tiltakene vi kan sette i gang, er å få kvinner inn i lederstillinger og
gjevne kjønnsfordeling i arbeidslivet. Vi må rekruttere slik at kvinner
velger manndominerte yrker og omvendt. Menn er veldig populære og får
lett jobber innenfor helsesektoren, det å vite at man lett får jobb er et godt
tiltak for det gjør at vi kan hindre kjønnsfordelingene.
Og vi må sørge for lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn.

Det er viktig at vi fortsetter å legge mye vekt på likestilling. Vi må ikke
stoppe opp, vi må alltid kjempe for å hindre for mye ulikheter imellom
mennesker. For et inkluderende og for et sterkt samfunn.

Linda Engelstad
AUFer

Israelernes okkupasjon av de Palestinske landområdene må oppheve, og det nå!

I ånd av 1.mai og den internasjonale solidaritetsdagen, ønsker jeg å sette lys på en konflikt vi ikke kan glemme. Vi må gjøre tiltak i Israel – Palestina nå, og ikke i morgen! Å gå inn for å gjøre en endring i dette området er å spare liv, det er å vise brorskap. Det vi trenger er politisk vilje til å gjøre en forskjell.

Hedmark fylke er et av de fylkene med lavest udanningsprosent og trivsel i skolen. Dette kommer blant annet av at mobbing, rasisme og seksuell trakasering dessverre er en vanlig del av skolehverdagen for mange. Er det virkelig sånn vi vil ha det nå i 2012?
Jeg vil i hvert fall ikke ha det sånn i dag. Jeg godtar ikke at det er sånn. Elever skal slippe å grue seg til skolen, elever skal slippe å sitte i redsel på skolen, vente på det neste sparket, det neste blikket eller den neste stygge kommentaren.

Men hvordan skal vi klare å bli kvitt mobbing i skolen? Jeg mener at elevene MÅ hjelpe til. Elevene må selv ta et tak i problemet. Det er ikke bare mobberen som mobber, det er alle rundt som vet om det, men ikke gjør noe. Mange mobbeofre sier selv at det er de som “bare ser på” som er verst. De lar det pågå uten å gjøre noe.

I tilegg må lærere få bedre kompetanse. Det holder ikke alltid å bytte klasse på eleven og ha en alvorsprat med mobberne. Iblant må det mer drastiske tiltak til. Anmeldelse av mobbesaker er i mange tilfeller veldig effektivt. Det er ikke så ”kult” å ha en anmeldelse på rullebladet når du skal videre i livet og er ferdig på skolen.

Vi må ikke glemme at det er dagens barn og ungdom som er Norges fremtid! Det er vi som skal føre dette landet videre, det er vi som skal drive politikken i dette landet da dagens politikere er for gamle. Vi må ikke glemme viktigheten av oss. Og da er det OG viktig at vi fullfører skolen og får en utdanning. Da er det igjen viktig at trivselen i skolen bli bedre. Trivsel fører til at elever ikke skulker, og det fører til at elever er til stede i timen og får med seg undervisningen. Det igjen vil føre til høyere utdanningsprosent, og den trenger Hedmark fylke å få høyere.

Kjersti Dreyer Sidselrud

I går ble det kjent for meg at det er mange ungdommer som tar et ”friår” fra skolen for å snylte på NAV eller nave som ungdommene kaller det. Dette blir jeg som ung politiker utrolig skuffet over! At ungdommer faktisk kan være så late og syns det er kult å nave. Det er bare patetisk og idioti. Dette er dessverre in i Hedmark og Oppland. Våre støtteordninger skal være til for dem som trenger det, ikke for dem som ikke gidder å bidra som stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen har uttalt til media.

Hva med å tenke på fellesskapet? Det er mange som jobber for å tjene penger og betaler skatt og skatten skal gå til unge som ikke gidder å jobbe? Nei tenk dere om en gang til. Å snylte er ikke kult uansett om du gjør det på foreldre, venner eller NAV så stå opp av sofaen, skru av tv’en og søk på en jobb!